søndag 8. november 2009

Et lite tilbakeblikk på tiden i Pokot

Ja, ska sei... Der var jeg på bloggen igjen ja. Til alle som faktisk har prøvd å følge med på bloggen min, så må jeg bare få beklage. Tre uker i Pokot, uten internett, tok litt knekken på min blogg-engasjement. Men håper dere har sett innom de andre TeFT'ernes blogger. Jeg har allikevel lyst å legge ved litt bilder av gode minner fra Pokot. Det har vært tre flotte uker, med masse gode opplevelser. Det var i dette området mine foreldre har hatt sitt hovedvirke i de årene de var misjonærer i Kenya. Det var spesielt å nå få se alle de plassene vi hadde vært da jeg var liten baby, og plassene hvor foreldrene mine har bodd i flere år. Og også det å få se fruktene av det arbeidet de har fått være med på, gjorde inntrykk.

Vårt "hjem" i Pokot

Vårt "hjem" i disse månedene var på tomta til ELCK's (Kenyas lutherske kirke)bibelskole i Kapenguria. Her bodde vi i noen flotte hus. Det var som å komme inn i et norsk hjem, med mye norsk innredning. Vi hadde en fantastisk tid her, hvor vi fikk god tid med alle som bodde og arbeidet på Tomta. Spesielt morro var det med de daglige Volleyballkampene hvor det var nasjonalkamp med Norge vs Kenya. Vinnerviljen var upåklagelig!

Ellers hadde vi mange turer til Makutano, som var sentrum i området. Vi fikk også gjennom kirka her, bli litt kjent med gategutta som holdt til i Makutano, og var med noen ganger å spilte fotball med dem. Det var morro! Ellers hadde vi flere utflukter til forskjellige kirker og skoler, hvor vi fikk høre om deres arbeid og deres vekst. Etter at kristendommen kom til området, har også siviliseringen hatt en oppsving. Med økt opplæring og helsevesen.

Framkomstmiddelet vårt

Tur til menigheten i Kabichbich

Skolebesøk

Ellers hadde vi også en dag, hvor vi leide motorsykler og kjørte rundt i nærområdet. Det var utrolig morro. Og ekstra morro med en "liten" pitstop, da jeg presterte å punktere. Med hjelp fra en forbipasserende og Andreas, klarte vi omsider å få motorsykkelen opp til ei lita bygde sentrum. Her ble det selvsagt stor oppstandelse, da det kom trillende to "mzungo" inn på det lokale verkstedet. Alle ville prate med oss og det fikk de god anledning til, mens hjulet ble lappet. Litt uhell i hverdagen, gir fort mange flotte opplevelser.

Verkstedet

En av de mest spesielle dagene for min del under oppholdet, var da vi tok turen ut til Kongolai-misjonsstasjon. Denne såkalte misjonsstasjonen var da altså huset vårt i litt av perioden jeg var i Kenya som baby. Vi dro da på velkjente røde veier et godt stykke inn i bushen. Og da vi nå innså, at vi nå var kommet virkelig langt inn i bushen, gjett hva? Jo, da tok vi plutselig av denne veien og fortsatte innover, bokstavelig talt, inn i bushen. Vi kjørte uten no skikkelig i vei å følge. Men etter en stund kom vi til et hvit murhus, som stod for seg selv. Her langt fra allfarvei, hadde familien min bodd. Det var virkelig spesielt å være her. Jeg fikk plutselig innse hvor forståelig det var at foreldrene mine kanskje har sett litt annerledes på noen ting en andre foreldre. Vi fikk også være med på besøk til vår nærmeste nabo, Maria. Jeg kunne minnes bilder jeg hadde sett av henne, mens hun passet på meg som baby. Det var et sterkt møte, og hun fortalte om tiden da vi hadde bodd der.

Huset vårt i Kongolai

TeFT på besøk hos Maria

En helg tok vi også turen til Chesta misjonsstasjon, hvor vi også hadde bodd. Dette var i lavlandet, og klimaet var varmt og fuktig. Det var utrolig flott her og vi hadde noen flotte dager. Dessverre ble jeg liggende med oppkast og diaré og fikk ikke delta på den store bestigningen av Chesta-toppen.
Vår fantastiske lærer Gideon, og vår
leder Francis. To herlige mennesker!

Deilig badeplass i Chesta

O store Chesta topp!

Nå har vi da hatt to rolige uker her i Nairobi, med mye god undervisning. Og i morgen er det opp tidlig. Da blir vi hentet av to Safaribiler. Vi drar så på en 2-3dagers safaritur ned til Mombasa, hvor vi så skal feire jul på hotell... Ja tenk det! Nå er det jul folkens. 25 grader og sol... Må nok se lenge etter hvit jul i år. Men tror jammen jeg skal få det greit allikevel. Ja, nå skal vi sammen få feire at Jesus var villig å komme til jord, og at vi i troen på Han, skal få gå rettferdig inn i en evig herlighet sammen med den allmektige Gud. God jul folkens!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar