Gode minner fra Tanzania turen:

Nå har vi da erobret Tanzania... De fire siste ukene har vi fartet rundt, og fått opplevd en hel del. Det har vært utrolig spennende og vi har fått truffet mange flotte mennesker. Til tross for en del reising, har vi i større grad, fått være med å bidra på de ulike stedene. Noe jeg tror vi alle har satte stor pris på. På den måten kom mer inn på, og ble bedre kjent med alle de menneskene vi møtte.Første uken var vi stasjonert i Arusha, på misjonsstasjonen der. Her ble vi blant annet kjent med vår reise leder Per Ove Malmin. En knakanes god kar! Han hadde, i løpe av oppholdet, veldig flotte timer i temaet, disippeltrening. Utfordrende og lærerikt!

Scripture Mission tomta, tomta hvor vi bodde, er distributør for det meste av kristenlitteraturen, som selges i Nord Tanzania. Så en av dagene var vi så heldig å få være med en av de lokale heltene, Benista, ut på boktur. Vi tok da med en masse bøker og dro ut til en liten "landsby" litt utenfor byen. Her var det markedsdag og en masse mennesker var samlet. Vi delte oss så opp i små grupper, og spredde oss utover området. Til tross for heller skral swahili, var folket svært mottakelige og salget gikk svært bra. Det var virkelig spennende å få være med, møte mennesker, og få prøvd seg litt.

På lørdagen hadde vi fri, og vi benyttet da sjansen, til å leie 250cc motorcross-sykler. Det var en dansk familie som holdt til i byen. Vi kjørte inn på en flott, stor, tomt. Her var det en mengde motorcrossykler på rekke og rad. Vi fikk så hilse på sjefen sjøl, Per. En blid og hyggelig mann, som viste seg å være et råskinn på sykkelen. Til å begynne med, hadde vi noen prøverunder, på en motorcross bane, familien hadde på tomta. Etterhvert, begynte vi å føle oss mer eller mindre trygge på syklene, og var klare til å dra av sted. "Dansken" kjørte selv, sin egne 700cc, og hadde med i følge en dansk slektning og sin datter på 14år. Jeg gjentar 14 år! Men vi så fort at dette var ei jente, som hadde sittet på sykkelen før:

Vi dro så av sted, først et stykke på grusveier og litt asfalt. Men etter en rask stopp, med påfyll av bensin, bar det av sted ut i "bushen", hvor vi fikk prøve oss, i alle mulig typer terreng. Landskapet var som laget for crossykler, og det var nok ikke en hvem som helst vi hadde med oss som "guide". Det var helt rått å kjøre, ned i dype sprekker, og opp på fjelltopper, med flott utsikt. Det var fantastisk. Vi hadde en periode, hvor vi ble overrasket av litt regnvær. Det var ikke så all verdens, men de tidligere støvete grusveiene, ble nå fort omgjort til såpeglatte veier. Det var spesielt i oppoverbakkene som ble en prøvelse. Gikk først en over ende, gikk fort hele gjengen i bakken. Og dermed stod et hardkjør for tur, med å få opp alle syklene. Men morro var det. Så morro var det, at det, at sultfølelsen ble overmannet av adrenalinet. Men da vi omsider kunne sette oss ned, og fikk servert innbakt pølse, må det slås fast at det ikke var feil. En herlig gjeng på tur, en herlig opplevelse, en fantastisk dag!

Søndag tok Per Ove oss med i den internasjonal menigheten i byen. Og deretter fikk vi også sjansen til å bli med en tur til i slangeparken i Arusha. Her fikk vi være med på mating av slangene, og dem som turte fikk også prøve å holde en av dem.
Mandag sa vi derimot farvel til Arusha, og satte så kursen mot Waàma bibelskole. Turen staret tidlig om morgenen. For planen var å ta turen om Ngorongoro-krateret, på vei bort. Dette er et stort krater, hvor en utrolig mengde dyr har samlet seg. Krateret har visstnok, verdens tetteste bestand av storvilt. Grunnen til dette rike dyrelivet, er nok mange, men at den gode vanntilførselen kommer godt med, i tider med lengre perioder med tørke, er godt forståelig. Det var virkelig et hav av dyr, som møtte oss da entret den store savannen i bunnen av krateret. Vi fikk se en rekke flotte dyr, her er noen av dem:

Bavian

Sebra

Elefant

Løve

Nesehorn

Men den største opplevelsen hadde vi, da vi ved siden av bilen, kunne telle helle 12 løvinner. Vi satt lenge å studerte de flotte dyrene. Litt lengre borte kunne vi se en svær flokk med bøfler komme rolig i retning mot løvene. Jostein ville prøve, å få forevige øyeblikket, og strekte seg ut for å få tatt et bilde. I forsøket klarte han å prestere å legge seg på tuta. Alt stoppet opp. Løvene stoppet, og sto med stive øyne mot bilen vår. De andre safaribilene var ikke mindre sjokka. Men oppmerksomheten ble nå fort flyttet, for det var nå morroa begynte. Bøflene så ut til å ta dette som et startsignal. Og farten økte nå raskt, med stiv retning mot løvene. Løvene viste tydeligvis bedre, enn å foreta et motangrep. De la dermed av sted rett mot bilen vår. Så der satt vi, med løver passerende på alle sider. Og en stor bøffelflokk kryssende, på veien foran oss. Et uforglemmelig syn. Løvene ble presset opp en fjellside, hvor bøflene til slutt måtte gi opp jakten.

Ei løvinne, hadde derimot klart å unngå hele jakten, og kom nå rolig slentrende etter:

Den gav tydelig signal om at den ikke var ute etter trøbbel, og la ruten, godt til sides for bøffelflokken. Men bøffelflokken tok tydeligvis, ikke hintet. Og løp nå i retning av den ensomme løvinnen. I det bøffelflokken nesten så ut til å innhente løvinnen, fikk vi nå se en stor hannløve komme kryssende inn foran bøffelflokken. Alt stoppet opp. Her lyste det av autoritet. Jakten var avsluttet. The king was arrived!

Etter en innholdsrik safari, fortsatte vi så turen, videre mot Waàma bibelskole. Vel fremme, i kveldingen, ble vi hilset velkommen av rektoren, Sakkarja, og våre to ledere, Ben og Jesse. Vi skulle denne uka få bo sammen med studentene på internatet, men skulle få ha måltidene oppe i huset til Ben og Jesse. De viste seg å være virkelig gode ressurser, og noen fantastiske folk. Hele uken serverte de oss utfordrerne og god undervisning, og ikke minst mange gode samtaler, rundt middagsbordet. Man kan med sikkerhet slå fast at Ben og Jesse, ikke er noen A4-misjonærer. Og da er det ment i en svært positiv tone. Utrolig flotte folk, med en utrolig historie. Det var ikke vanskelig å se hvor stor betydning disse har, og har vært for bibelskolen.

Men også studentene på skolen, fikk vi bli godt kjent med. De var utrolig gjestfrie, og satte frem varmt vann til oss hver morgen. Det gjorde dermed godt å, en av dagene, få være med dem ut på åkeren. Her fikk vi være med å hjelpe dem litt, ved å fjerne ugress, og "velte" jorda. Å få bo sammen med studentene, og være med på deres oppgaver, var til stor hjelp til å knytte vennskap og få gode samtaler. Det var veldig kjekt! Volleyball skapte også mye glede. Mange flotte studenter, som vi håper og tror vill bli gode ressurser for kirken i Tanzania i fremtiden. Et stort bønneemne!

Jesse og Ben

På lørdagen tok Ben og Jesse oss med på en times biltur, til hva jeg vil kalle et lite paradis på jord. Mange flotte fossefall, på rekke og rad, nedover i landskapet. Om smykket av palmer som strekte seg utover elven. Et fantastisk sted, hvor vi fikk god tid, til å boltre oss og slappe av litt. Ved en av kulpene, var det også en fjellskrent på ca. 7 meter hvor vi kunne hoppe og leke oss. Fantastisk morro!

Videre på turen hadde vi to dager på Haydom, hvor vi fikk sett sykehuset, og fikk en liten innføring i sykehusets historie, og hvilken betydning det hadde hatt for folket i området rundt. Det ble bare en snar visitt, slik at vi hadde fått sett det. Kunne nok vært spennende å få litt mer tid her, men det var gøy å ha fått vært innom:

Deretter bar det til Katesh. Her holder Marit og Leif Thingbø til. De de tok utrolig godt i mot oss og serverte nydelig mat. Og to av dagene fikk vi virkelig være med ut i bushen. Fordelt i to biler, dro vi ut, med ropert på taket. Ut av høyttalerne ble det spilt, kristne sanger på kjente, lokale melodier. Så der kjørte vi, i hva som for så ut som ingenmannsland, spilte musikk og annonserte filmvisningen som skulle finne sted i kveldingen. Vi gikk så i gang, med å sette opp videoutstyret, og vente på at mørke skulle komme. Det var begge kveldene skuffende oppmøte da vi først startet opp, men ettersom mørket la seg, forstod man trygt at budskapet var blitt mottatt. Litt etter litt stimlet det til med mennesker. Og den første kvelden var det til slutt samlet nesten 400. Og andre kvelden regnes det med at det nesten var oppe i 1000 personer. Det var en utrolig sterk opplevelse, og de kristne filmene som ble vist, ble svært godt mottatt.

På reisen videre mot Kiabakari, ble det tid for enda en safari. Denne gangen gikk transport etappen gjennom Sarangeti. Kanskje den mest kjente nasjonalparken i verden. Her fikk vi se et heller sjeldent syn, hvor flere løver hadde funnet veien opp i to trær, for å slappe av.

Vi fikk også fullført "The Big Five", da vi fikk se en leopard, som tok middagsluren i et annet tre:

Et flott syn med sjiraffene på vandring i horisonten:

Siste uke tilbrakte vi så på bibelskolen i Kiabakari. Ei kjempe flott uke, hvor vi her også fikk være med å undervise litt. Blant annet hadde vi ansvaret for en del av engelsk undervisningen. Her hadde vi ansvaret for hver vår elev, som vi prøvde å ha enkle samtaler med. For meg og min "elev", ble vi enig om å lære hverandre. Jeg lærte han litt engelsk, mens han lærte meg litt swahili. Nice deal! Ellers delte vi oss, også på dataundervisning, sying og snekring. Jeg var med på dataundervisning, hvor det gikk i, å lære opp elevene i Touch. Utenom skoletid, hadde vi ellers mye sosialt med misjonærene på Tomta: Fam. Stensland og fam. Klein, og den færøyske volontøren "Bardur".

Siste dagen i Tanzania, tok vi alle sammen, inkludert fam, Stavnes, som var inne som gjestelærere på tomta, turen ut på en fantastisk flott øy, ute på Victoriasjøen. Et svært idyllisk sted. Her fikk vi virkelig slappe av, til tross for et lite besøk av en kobra. Et kick i hverdagen, som endte opp med at kobraen måtte bøte med livet. Vi fikk ei god natts søvn på den idylliske øya, før vi søndag tok etappen "hjem" til Nairobi i buss. En deilig avslutning, på en spennende måned i Tanzania:

Tanzania - here we come

Safari og sjøsprøyt... Julen er her!

Jepp... Da har vi hatt ferie, vi her i Kenya også. Første jul vekke fra mor og far, og fedrelandet. Ja tenk det gitt! Men om sant skal sies, så har det faktisk gått greit det også. Jeg satt lenge igjen, med et lite håp om hvit jul. Men måtte etterhvert innse slaget tapt. Eller strengt tatt, må det jo nevnes at vi 22. desember, tydelig kunne se Kilimanjaro, med snø på toppen. Om dette dermed direkte resulterte i norsk, tradisjonell julestemning kan kanskje diskuteres.

Men snø eller ei, en opplevelsesrik julehøytid har vi hatt. Det hele startet med en 3 dagers safaritur, gjennom Amboseli og Sawo. En kjempe opplevelse, hvor vi fikk se masse flotte dyr og bodde som grever!

Endestasjonen var Mombasa, hvor vi ble booket inn på 5 stjernershotell, Neptune Paradise Village. Her feiret vi julaften og ble til sammen i 5 dager. Foruten til litt ujevn mage på flere av oss, hadde vi noen herlig dager ved kysten.

Vi tok så et 15 timers togtur tilbake til Nairobi. Morsom opplevelse det også! Her i Nairobi har vi da vært frem til i dag. Nyttårsaften feiret vi hos Dag Bredvei, onkel til Andreas, og NRK-korrespondent her i Afrika. Han vartet godt opp, med deilig grillmat, og tok oss med ut på en rundtur i Nairobi. Klokken tolv, parkerte vi ved et utsiktspunkt over byen. Når det gjaldt raketter, så vi ikke en i luften over Nairobi, før akkurat 24,00. Festlig! Ja, og nå er da ferien over, så i morgen drar vi videre til Tanzania. Så at ferien er ferdig kan ikke sies å være et nederlag for oss. Vi har det

Her er litt bilder fra feriereisen vår:

Etter noen timers kjøring fra Nairobi, var vi kommet til porten inn i Amboseli Nasjonalpark.

Helene har satt på safarigliset, så all ville dyr - Here we come!

Og snakk om sola, så skin ho. Morro å se kongen selv i sitt eget rike!

Elefanter fikk vi sett masse av, både i store flokker og som her, en enslig traver på kveldstur.

Fikk flott kveldssol første kvelden "in tha wild"

Etter en flott første dag, kunne vi slappe av på en luksus ranch. Vi hadde fått vite at vi skulle ligge første natt i telt. Men da vi kom frem, forsto vi at dette ikke var et helt vanlig telt nei. I rene Brødrene Dal stil, kunne vi tre inn i et hus telt, med flislagt gulv, flislagt bad og massasjedusj. En vannvittig service og fantastisk mat, campingliv fikk plutselig en ny mening

Utsikten som møtte oss om morgen var ikke mindre enn Kilimanjaro

En ape mor med ungen sin, ønsket oss lykke til på veien videre på andre dag av safarien.

På vei til Sawo, kom vi over et stort område som var dekket av størknet lava. Dette bildet er tatt opp fra en sprekk i lavaen.

I Sawo nasjonalpark var det mer vegetasjon, og litt vanskeligere å oppdage dyrene. Men vi fikk allikevel se masse flotte dyr.

Sjiraff ble etterhvert et av de heller vanlige dyrene, men vi gikk ikke lei dem så lett. Det er virkelig noen flotte dyr!

Natt to, tilbrakte vi på en ny ranch, denne gangen i hytte. Ranchen var lagt litt opp i åssiden, og matsalen var tillagt med panoramautsikt utover parken.

Så endte vi til slutt opp i Mombasaby, hvor vi la oss inn på flotte Neptune Paradise Village:

Hotellet hadde ok flotte omgivelser!

Lille julaften startet vi med en tur i noen spennende grotter som var blitt formet av sjøen.

Vi tok så turen ut i båt, hvor vi startet med en delfinsafari, og deretter fikk hoppe i sjøen og fikk snorkle blant flotte fisker, ved et korallrev.

Julaften tok vi turen inn til Mombasa på en rundttur i gamlebyen, med besøk på det gamle Portugisiske "Fort Jesus". Fikk her et lite innblikk i Kenyas historie og europeiske påvirkning.

Selve julekvelden ble feiret under palmene, hvor vi fant oss hver vår solseng og satte dem i ring. Så satte vi de pakkene vi hadde i midten. Vi hadde en flott samling sammen, med en liten vitnekveld. En tradisjonell, norsk julaften var det ikke. Men en flott feiring av den store hendelsen som fant sted får 2000 år siden. Ja tenk en "frelser er oss født". Og denne frelsen gjelder også oss nå i dag. God jul og godt nytt år folkens!

Et lite tilbakeblikk på tiden i Pokot

Ja, ska sei... Der var jeg på bloggen igjen ja. Til alle som faktisk har prøvd å følge med på bloggen min, så må jeg bare få beklage. Tre uker i Pokot, uten internett, tok litt knekken på min blogg-engasjement. Men håper dere har sett innom de andre TeFT'ernes blogger. Jeg har allikevel lyst å legge ved litt bilder av gode minner fra Pokot. Det har vært tre flotte uker, med masse gode opplevelser. Det var i dette området mine foreldre har hatt sitt hovedvirke i de årene de var misjonærer i Kenya. Det var spesielt å nå få se alle de plassene vi hadde vært da jeg var liten baby, og plassene hvor foreldrene mine har bodd i flere år. Og også det å få se fruktene av det arbeidet de har fått være med på, gjorde inntrykk.

Vårt "hjem" i Pokot

Vårt "hjem" i disse månedene var på tomta til ELCK's (Kenyas lutherske kirke)bibelskole i Kapenguria. Her bodde vi i noen flotte hus. Det var som å komme inn i et norsk hjem, med mye norsk innredning. Vi hadde en fantastisk tid her, hvor vi fikk god tid med alle som bodde og arbeidet på Tomta. Spesielt morro var det med de daglige Volleyballkampene hvor det var nasjonalkamp med Norge vs Kenya. Vinnerviljen var upåklagelig!

Ellers hadde vi mange turer til Makutano, som var sentrum i området. Vi fikk også gjennom kirka her, bli litt kjent med gategutta som holdt til i Makutano, og var med noen ganger å spilte fotball med dem. Det var morro! Ellers hadde vi flere utflukter til forskjellige kirker og skoler, hvor vi fikk høre om deres arbeid og deres vekst. Etter at kristendommen kom til området, har også siviliseringen hatt en oppsving. Med økt opplæring og helsevesen.

Framkomstmiddelet vårt

Tur til menigheten i Kabichbich

Skolebesøk

Ellers hadde vi også en dag, hvor vi leide motorsykler og kjørte rundt i nærområdet. Det var utrolig morro. Og ekstra morro med en "liten" pitstop, da jeg presterte å punktere. Med hjelp fra en forbipasserende og Andreas, klarte vi omsider å få motorsykkelen opp til ei lita bygde sentrum. Her ble det selvsagt stor oppstandelse, da det kom trillende to "mzungo" inn på det lokale verkstedet. Alle ville prate med oss og det fikk de god anledning til, mens hjulet ble lappet. Litt uhell i hverdagen, gir fort mange flotte opplevelser.

Verkstedet

En av de mest spesielle dagene for min del under oppholdet, var da vi tok turen ut til Kongolai-misjonsstasjon. Denne såkalte misjonsstasjonen var da altså huset vårt i litt av perioden jeg var i Kenya som baby. Vi dro da på velkjente røde veier et godt stykke inn i bushen. Og da vi nå innså, at vi nå var kommet virkelig langt inn i bushen, gjett hva? Jo, da tok vi plutselig av denne veien og fortsatte innover, bokstavelig talt, inn i bushen. Vi kjørte uten no skikkelig i vei å følge. Men etter en stund kom vi til et hvit murhus, som stod for seg selv. Her langt fra allfarvei, hadde familien min bodd. Det var virkelig spesielt å være her. Jeg fikk plutselig innse hvor forståelig det var at foreldrene mine kanskje har sett litt annerledes på noen ting en andre foreldre. Vi fikk også være med på besøk til vår nærmeste nabo, Maria. Jeg kunne minnes bilder jeg hadde sett av henne, mens hun passet på meg som baby. Det var et sterkt møte, og hun fortalte om tiden da vi hadde bodd der.

Huset vårt i Kongolai

TeFT på besøk hos Maria

En helg tok vi også turen til Chesta misjonsstasjon, hvor vi også hadde bodd. Dette var i lavlandet, og klimaet var varmt og fuktig. Det var utrolig flott her og vi hadde noen flotte dager. Dessverre ble jeg liggende med oppkast og diaré og fikk ikke delta på den store bestigningen av Chesta-toppen.

Vår fantastiske lærer Gideon, og vår

leder Francis. To herlige mennesker!

Deilig badeplass i Chesta

O store Chesta topp!

Nå har vi da hatt to rolige uker her i Nairobi, med mye god undervisning. Og i morgen er det opp tidlig. Da blir vi hentet av to Safaribiler. Vi drar så på en 2-3dagers safaritur ned til Mombasa, hvor vi så skal feire jul på hotell... Ja tenk det! Nå er det jul folkens. 25 grader og sol... Må nok se lenge etter hvit jul i år. Men tror jammen jeg skal få det greit allikevel. Ja, nå skal vi sammen få feire at Jesus var villig å komme til jord, og at vi i troen på Han, skal få gå rettferdig inn i en evig herlighet sammen med den allmektige Gud. God jul folkens!