Et lite tilbakeblikk på tiden i Pokot

Ja, ska sei... Der var jeg på bloggen igjen ja. Til alle som faktisk har prøvd å følge med på bloggen min, så må jeg bare få beklage. Tre uker i Pokot, uten internett, tok litt knekken på min blogg-engasjement. Men håper dere har sett innom de andre TeFT'ernes blogger. Jeg har allikevel lyst å legge ved litt bilder av gode minner fra Pokot. Det har vært tre flotte uker, med masse gode opplevelser. Det var i dette området mine foreldre har hatt sitt hovedvirke i de årene de var misjonærer i Kenya. Det var spesielt å nå få se alle de plassene vi hadde vært da jeg var liten baby, og plassene hvor foreldrene mine har bodd i flere år. Og også det å få se fruktene av det arbeidet de har fått være med på, gjorde inntrykk.

Vårt "hjem" i Pokot

Vårt "hjem" i disse månedene var på tomta til ELCK's (Kenyas lutherske kirke)bibelskole i Kapenguria. Her bodde vi i noen flotte hus. Det var som å komme inn i et norsk hjem, med mye norsk innredning. Vi hadde en fantastisk tid her, hvor vi fikk god tid med alle som bodde og arbeidet på Tomta. Spesielt morro var det med de daglige Volleyballkampene hvor det var nasjonalkamp med Norge vs Kenya. Vinnerviljen var upåklagelig!

Ellers hadde vi mange turer til Makutano, som var sentrum i området. Vi fikk også gjennom kirka her, bli litt kjent med gategutta som holdt til i Makutano, og var med noen ganger å spilte fotball med dem. Det var morro! Ellers hadde vi flere utflukter til forskjellige kirker og skoler, hvor vi fikk høre om deres arbeid og deres vekst. Etter at kristendommen kom til området, har også siviliseringen hatt en oppsving. Med økt opplæring og helsevesen.

Framkomstmiddelet vårt

Tur til menigheten i Kabichbich

Skolebesøk

Ellers hadde vi også en dag, hvor vi leide motorsykler og kjørte rundt i nærområdet. Det var utrolig morro. Og ekstra morro med en "liten" pitstop, da jeg presterte å punktere. Med hjelp fra en forbipasserende og Andreas, klarte vi omsider å få motorsykkelen opp til ei lita bygde sentrum. Her ble det selvsagt stor oppstandelse, da det kom trillende to "mzungo" inn på det lokale verkstedet. Alle ville prate med oss og det fikk de god anledning til, mens hjulet ble lappet. Litt uhell i hverdagen, gir fort mange flotte opplevelser.

Verkstedet

En av de mest spesielle dagene for min del under oppholdet, var da vi tok turen ut til Kongolai-misjonsstasjon. Denne såkalte misjonsstasjonen var da altså huset vårt i litt av perioden jeg var i Kenya som baby. Vi dro da på velkjente røde veier et godt stykke inn i bushen. Og da vi nå innså, at vi nå var kommet virkelig langt inn i bushen, gjett hva? Jo, da tok vi plutselig av denne veien og fortsatte innover, bokstavelig talt, inn i bushen. Vi kjørte uten no skikkelig i vei å følge. Men etter en stund kom vi til et hvit murhus, som stod for seg selv. Her langt fra allfarvei, hadde familien min bodd. Det var virkelig spesielt å være her. Jeg fikk plutselig innse hvor forståelig det var at foreldrene mine kanskje har sett litt annerledes på noen ting en andre foreldre. Vi fikk også være med på besøk til vår nærmeste nabo, Maria. Jeg kunne minnes bilder jeg hadde sett av henne, mens hun passet på meg som baby. Det var et sterkt møte, og hun fortalte om tiden da vi hadde bodd der.

Huset vårt i Kongolai

TeFT på besøk hos Maria

En helg tok vi også turen til Chesta misjonsstasjon, hvor vi også hadde bodd. Dette var i lavlandet, og klimaet var varmt og fuktig. Det var utrolig flott her og vi hadde noen flotte dager. Dessverre ble jeg liggende med oppkast og diaré og fikk ikke delta på den store bestigningen av Chesta-toppen.

Vår fantastiske lærer Gideon, og vår

leder Francis. To herlige mennesker!

Deilig badeplass i Chesta

O store Chesta topp!

Nå har vi da hatt to rolige uker her i Nairobi, med mye god undervisning. Og i morgen er det opp tidlig. Da blir vi hentet av to Safaribiler. Vi drar så på en 2-3dagers safaritur ned til Mombasa, hvor vi så skal feire jul på hotell... Ja tenk det! Nå er det jul folkens. 25 grader og sol... Må nok se lenge etter hvit jul i år. Men tror jammen jeg skal få det greit allikevel. Ja, nå skal vi sammen få feire at Jesus var villig å komme til jord, og at vi i troen på Han, skal få gå rettferdig inn i en evig herlighet sammen med den allmektige Gud. God jul folkens!

Andre uke i gang alt!

Mandag var vi igjen tilbake på skolebenken. Eller skolebenken er nok å ta litt hardt i. Vi sitter for det meste sammen i en sofakrok og samtaler og får undervisning. Det fungerer veldig godt, og vi har fått mange flotte samtaler. Er fristelsen for stor, tar vi blant også undervisningen med ut i fin været. Så vi har det ikke så vondt nei. Undervisningen var i "The Purpose Driven Life", med Philip, en nasjonal kristen som arbeider på Tomta. Utrolig spennende fag, hvor vi virkelig får se meningen med livet. Ja vi er skapt av Gud og har fått en evighet i vente. Ikke fordi vi har fortjent på noen måte, men fordi vi har fått tro at Jesus har tatt vår straff og har stilt oss rene og rettferdige fram for Gud. Undervisningen og boken skjer på engelsk, noe jeg plutselig har fått litt sansen for, og håper jeg kan utvikle meg i, i løpet av året. Etter skolen bar det på swahilikurs, før vi i kveldingen stakk på kino. Det var kinodag, og vi fikk derfor med pølse, popkorn og brus, i prisen.

Tirsdag fortsatte vi med undervisning, og hadde våre siste timer med swahili. Et morsomt og effektivt kurs, med en fantastisk lærer, var fullført. Så får vi prøve å ta med, litt av hva vi har lært, og prøve å praktisere det. Spesielt når turen i neste uke går videre til Pokot.

Helg og avslapping!

Ja nå har vi hatt ei deilig, avslappende helg. Lørdag startet med en liten samling, før vi fikk resten av dagen fri. Vi matte ha en tur i bassenget og ellers slappet vi bare av. I kveldingen var vi en gjeng som tok turen til Karen, det nærmeste senteret. Vi kjørte med den lokale

busstransporten, matatu. 21 personer presset inn i en trang Toyota Hiace. Det var gudd! Ellers ble det litt spilling utover i sene nattetimer...

Men 07.45, søndag, var det opp og stå igjen. Vi hadde en felles frokost, før vi dro av sted til den lutherske kirka ved Uhuru. 09.00 var første møte. Dette gikk på engelsk og hadde en mer liturgisk preg... Vi var oppe og presenterte oss og sang "This little light of mine". Vi kan vel si så mye som at vi ble litt eid av et litt mer livlig Kenyansk kor, som fyrte i gang på swahili. Helene holdt også et flott vitnesbyrd. Etter to timer på kirkebenken hadde vi varmet godt opp, og var nå klar for et nytt møte kl. 11.00. Denne gangen gikk det på Swahili. Her var det en del mer liv og enda mer sang. Jeg og Helene fikk god kontakt med ei lita Kenyansk jente. Som synes det var gøy å se på biblene våre og selvfølgelig kameraet. Også her sang vi, presenterte oss, mens Håkon Espeland holdt et vitnesbyrd på swahili, noe som så ut til å bli svært godt tatt i mot av

forsamlingen.

Vi snek oss ut fra møte litt før slutten, og tok turen tilbake te Tomta til deilig middag. Deretter bar det til bassenget, hvor jeg og Jostein lekte oss foran kamera:

Har forresten lært å gå på vannet i løpet av den første uka!